VIRKSOMHETENS
BEGYNNELSE

Med støtte fra Surahammars Bruk ble Vagnfabriksaktiebolaget i Södertelge stiftet i 1891 – en tid da jernbanen var den store teknologiske nyvinningen i Sverige.

I dag, mer enn hundre år senere og på samme premisser, er Scania en fremgangsrik global produsent av lastebiler, busser, motorer og relaterte tjenester. Det tok selskapet 30 år med forsøk for å finne sitt fokus, som det har beholdt siden da.

Vagnfabriksaktiebolaget i Södertelge stod for Waggon Factory in Södertälje Ltd. Eierne satset på det blomstrende markedet for jernbanevogner.

Til tross for Sveriges langstrakte form – 2000 km fra nord til sør – og den utbredte fattigdommen, bygde staten mellom 1850 og 1900 et omfattende nettverk av jernbanelinjer med standardmål som dekket hele landet, hele veien til de nesten ubefolkede områdene langt nord. I tilknytning til denne ryggraden fantes mangfoldige små, private linjer, ofte med smalere mål.

Sverige var et fattig jordbruksland, og industrialiseringen lå langt bak land som England. Tidlig på 1840-tallet ble det vedtatt en lov om obligatorisk grunnskole for alle gutter og jenter. På den tiden ble det satt i gang en omfattende jernbanebygging i den sørlige delen av Sverige.

På 1860-tallet ble landet rammet av gjentatte dårlige avlinger og påfølgende hungersnød. Den demokratiske utviklingen gikk sakte, og massene var maktesløse og uten innflytelse. Situasjonen førte til en massiv utvandring. Mellom 1850 og 1920 søkte mer enn 40 prosent av befolkningen lykken i andre land, først og fremst i Amerika.

Driften gikk svært bra, og ledelsen ble fristet av idéer fra Tyskland til å også gå inn i det spirende bilmarkedet. En ung ingeniør, Gustaf Erikson, ble ansatt for å utvikle “automobiler og tilsvarende motorer”.

Den første svenske automobilen hadde således sin jomfrutur i 1898. Den var uberegnelig å kjøre og nesten umulig å styre. Automobilkonstruksjon var vanskeligere enn forventet. I 1901 resulterte alle anstrengelsene endelig i en pålitelig og effektiv motorutforming, som kom til anvendelse i en jernbanevogn, selskapets første produserte motoriserte kjøretøy. Motoren drev VABIS’ første lastebil, og selskapets første serieproduserte passasjerbil. På Stockholms første bilutstilling fikk den konkurranse fra Scania, en produsent av kjøretøy og sykler i det sørlige Sverige som viste sin første lastebil. Utstillingen overbeviste begge selskapene om å fortsette på bilsporet.

Lastebilsalget fikk imidlertid en treg start for VABIS. Motoren var god, men utformingen av understellet ble endret i flere omganger for å tilfredsstille kundenes høye krav. I praksis starte ikke serieproduksjonen av lastebiler før 1906, og den skjøt fart i 1909. Tidlig på 1900-tallet brukte produsentene billøp for å promotere produktene sine. Den første lastebilkonkurransen fant sted i utkanten av Stockholm i 1909, hvor alle konkurrentene fikk pris med tanke på de krevende veiforholdene de hadde mestret.

Den store interessen for jernbanen bleknet tidlig på 1900-tallet, da markedet for jernbanevogner var mettet.

I 1907 skiftet derfor ledelsen i VABIS fokus til bilindustrien, og åpnet en ny fabrikk utelukkende til produksjon av “standardkjøretøy” og motorer i Sødertelje. Motorene ble også solgt til industriell bruk og marinebruk.

Ingeniørene i VABIS var nytenkende, og i 1907 forlot den første lastebilen med tippeplattform fabrikken, og forløpere til busser i form av lastebiler med utskiftbare passasjerplattformer.

Men da pengene sluttet å strømme inn fra den én gang så lønnsomme jernbaneforretningen, ble investeringen i egen utforming og i den nye kjøretøysfabrikken en katastrofe. Scania hadde derimot valgt å basere utformingen på utenlandske kjøretøy og på sammenstillingen av kjøpte komponenter – en metode som krevde lavere investeringer til å begynne med.

Fra 1902 var Scania faktisk i full gang med å selge biler til kunder. Anleggene ble utvidet og lastebilproduksjonen begynte for alvor i 1908.

Den første bussen ble bygd i 1911, og i 1912 ble det gjort et gjennombrudd innen brannbiler, en nisje som skulle bli viktig for Scania-Vabis gjennom 1910-årene.

I 1914 ble det introdusert en ny, konkurransedyktig motorserie, som ble produsert helt frem til midten av 1920-årene. Bak den nye motorens utforming var en fremsynt ung ingeniør, August Nilsson. I 1915 ble han utnevnt til sjefsingeniør, og kom til å lede Scania-Vabis utformingsarbeid i mer enn 30 år. Hovedkontoret lå i Sødertelje. Selskapet begynte nå å utvidet markedet sitt, først ved å opprette forhandlere i Sverige og nabomarkedene i Skandinavia. Det ble også inngått sporadiske avtaler med markeder så fjernt som Siam (Thailand) og Australia.

Den forventede oppturen etter første verdenskrig ble aldri noe av, og den deflasjonen som fulgte utgjorde en overhengende fare for Scania-Vabis. Store investeringer i produksjon og i ekstern levering av råmaterialer som stål viste seg å være uoverkommelig kostbare.

Selskapets forretningskonsept var å konkurrere med storskalaproduksjon head-on med utenlandske konkurrenter. Men så snart importrestriksjonene ble hevet, ble det svenske markedet oversvømt med billige, masseproduserte utenlandske kjøretøy. Scania-Vabis hadde ingen sjanse mot slik hard konkurranse.

Scania-Vabis gikk inn i 1920-årene i en dyp krise. Selskapet gikk konkurs i 1921. Selskapets navn ble reddet, og Scania-Vabis kunne snart starte driften igjen. Gunnar Lindmark ble utnevnt til administrerende direktør og la grunnlaget for en lang stabil periode sammen med sjefsingeniør August Nilsson.

All produksjon ble flyttet til Sødertelje, og selskapet fokuserte på tunge lastebiler og busser uten å konkurrere direkte med gjennomsnittlige, importerte kjøretøy. August Nilsson og teamet hans utviklet også en ny serie overhead-valve-motorer.

I tillegg gjorde det kreative ingeniørteamet under August Nilsson flere nyvinninger på grunnlag av disse kravene fra kundene, som, i tillegg til toppmoderne drivlinjer, omfattet hydraulisk tippsylinder og strøutstyr for lastebiler, samt beltedrift for postbiler.

Det ble satt opp rutebusser gjennom hele Sverige i 1920-årene, og dette ble en ny, voksende nisje for Scania-Vabis. Det nære samarbeidet med kundenes ingeniører utfordret ikke bare selskapets ingeniører til å utarbeide nytenkende løsninger, men la også grunnlaget for å overleve og for en kundefokusstrategi som er den samme den dag i dag.